torsdag 10. juli 2014

Dag 71- Canal des Arbeid

Et sted i villmarken på Canal des Ardennes ligger det en båt ved navn Sothis, den ligger på grunn i søla og er fortøyd i et tre. Halvveis på tvers i kanalen har vi sovet i natt, vi rakk nemlig ikke frem til nærmeste by før kl. 18, det er nemlig en sluse mellom oss og byen. Slusene stenger kl 18 og da er det bare å legge til uansett hvor du måtte befinne deg på veien.  Fordelen er selvsagt at det ikke kommer noen andre å kjører på deg da kanalen er stengt.

I går sluset vi sammenhengende 8,5 timer i striregn. Vi fikk servert pannekaker og soldatens ertesuppe som piraten og Evel Knievel hadde laget nedunder dekk. Begge deler ble inntatt stående og i regn. Både kaptein og skarpøye var utslitt og dyvåte da vi "parkerte" båten for kvelden. Skarpøye skiftet fra matros til kokk på et blunk og fikk laget utmerket mat til oss. Kapteinen fikk liv i aggregatet slik at vi fikk litt strøm. Kapteinen hadde ikke mange gode ord å si om denne kanalen, men det ble hørt mumlende ord som Canal des Anal når han inntok ankerpilsen.

Vi har hørt mye skryt om Canal des Ardennes fra andre kilder, og det er derfor vi tok denne veien. Vi var klar over at den har en del sluser, men ikke at alle kommer på rad og rekke, uten noen mulighet til å stoppe og overnatte. Selv om vi stod opp når slusene åpnet klarer vi ikke å fullføre til neste stoppested før de stenger, ganske Fransk altså. Og nå som vi har kjørt en stund på denne kanalen vil jeg påstå at den er oppskrytt. Det positive er at de fleste slusene faktisk fungerer til tross for at de ser ut som de ble laget på Napoleons tid. Slike omgivelser som vi ser på Canal des Ardennes har vi sett andre steder på vår tur, så det er ikke noe unikt over denne kanalen, bortsett fra at det ikke er noen fine plasser å legge til her. Vi må ta en real voksenprat for å se om vi skal fortsette denne veien eller om vi skal snu og kjøre tilbake til La Meuse. Fortsetter vi denne veien venter ytterligere 126 sluser og 5 tunneler. Snur vi nå er det ca 35 sluser tilbake.

Nåvel, etter vi passerer slusa så kommer vi inn til en liten by, skarpøye sykler av gårde og skaffer ferskt brød til frokost, og vi fortsetter videre.  Etter nok en 5-6 sluser, jeg har mistet tellingen, så ankommer vi til Rethel som er en by med litt størrelse, og som har jernbane slik at Evel Knievel kan komme seg tilbake til flyplassen. Stakkars Evel Knievel som kom på besøk de dagene det har striregnet, og hvor slusene lå like tett som fluer på en hundebæsj. Men hun har fått med seg at tur på kanalene ikke er noe hvilehjem for latsabber.

I Rethel havnen er det strøm, og for første gang ser vi Franske kontakter, noe som Sothis ikke er utstyrt med. Pirat og Kapteinen setter i gang med prosjekt strøm og tar beina fatt for å finne en butikk med en kontakt vi kan bruke. Skarpøye og Evel maler på seg øyer og skal ut å ta en "latte" på by´n. Lykken smiler til kapteinen da han finner en passende kontakt og piraten finner en ny leke som blir innkjøpt. Et Norsk adapter blir kannibalisert og en innkjøpt Fransk kontakt blir koblet på, voilà så har vi strøm.

Piraten og kaptein koser seg med øl på heksepub



I morgen har vi planlagt tur til Euro Disney i Paris med Piraten og tur med verdens hurtigste tog TGV.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar