lørdag 12. juli 2014

Dag 73 - Hviledag i Rethel

Visse ting kan man irritere seg over når man tenker etter, og særlig når man har tid til å tenke etter. Vi blir nå liggende her i Rethel helt frem til tirsdag, på mandag er det nasjonaldag her i Frankrike og alt er stengt, i alle fall slusene. Siden vi planlegger å returnere samme veien som vi kom så vet vi at det ikke er noe bedre sted å ligge enn nettopp her i Rethel. Slik lang tid på et sted gir en kanalfarer god tid til å tenke over hvordan ting har utviklet seg her på kontinentet. 

For eksempel; hvorfor får man ikke fersk melk? Hvorfor kan ikke brødposene dekke hele brødet isteden for halve? Hvorfor holder Franskbrød kun et dag?
Hvorfor har de 3-4 timers lunch selv når de driver en lunch
Lange brød og korte poser
restaurant? Hvorfor er shorts uhygienisk? Hvorfor serverer de ikke Fransk øl på puben? Hvorfor er togreisene så dyre? Hvorfor gis det ingen informasjon på Engelsk på toget? Hvorfor skal jeg betale for deres togforsinkelser (noe jeg nektet, og slapp unna). Hvorfor er alt så dyrt her? Hvorfor er alle så høflige? Hvorfor går det ikke buss fra Reims til Rethel? Og det største spørsmålet, hvorfor blir jeg en grinebiter hver gang jeg er i Frankrike? Kan det være de rare stikkontaktene? Kan det være været, eller mangel på internett?

Why?
Nei, jeg tror det er antallet sluser som gjør at jeg føler meg innestengt. En ting er store og skumle sluser i Tyskland, men her er det hundrevis av små shabby chic sluser som truer med å streike hvert øyeblikk, eller kanskje personalet som holder de i gang. Faren føles overhengende, at vi risikerer å bli her i hundre år eller mer, og jeg ser hvorfor de føler trangen til å kolonisere andre land i et desperat forsøk på å komme seg bort.

Dette er selvsagt bare vås fra ende til annen, eller er det? 

The BubbleBoy
I dag har vi skutt med rakettpistol, blåst såpebobler, fanget humler og andre skumle dyr med håven. Det har vært regnfritt og antydning til sol og i morgen er det meldt regn igjen, men det er kåring av Miss Rethel et eller annet sted i
byen og jeg tenkte å melde på en av besetningen. Det må bli skarpøye selv om vi bare bor her midlertidig. Svenske skjønnheter er nok ikke hverdagskost her i byen, og så mye smiletrening som skarpøye har fått på denne turen så klarer hun nok å sjarmere dommerne i senk uten problem. Skarpøye er sjarmert av kapteinens tanker, men er noe mer lunkent innstilt til forslaget.

Vi har nå snart vært ute halvveis av tiden vi har tilgjengelig og det føles godt å ha såpass god tid, selv om tiden har gått raskt så føler vi at tiden går mye senere en den gjør hjemme. 

Det blir biff og rødvin til middag, og Erlend Loe på lydbok. Noe film har vi ikke, og vi får ikke inn noe Fransk TV (heldigvis). 

God natt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar